- English
- Español
- Português
- русский
- Français
- 日本語
- Deutsch
- tiếng Việt
- Italiano
- Nederlands
- ภาษาไทย
- Polski
- 한국어
- Svenska
- magyar
- Malay
- বাংলা ভাষার
- Dansk
- Suomi
- हिन्दी
- Pilipino
- Türkçe
- Gaeilge
- العربية
- Indonesia
- Norsk
- تمل
- český
- ελληνικά
- український
- Javanese
- فارسی
- தமிழ்
- తెలుగు
- नेपाली
- Burmese
- български
- ລາວ
- Latine
- Қазақша
- Euskal
- Azərbaycan
- Slovenský jazyk
- Македонски
- Lietuvos
- Eesti Keel
- Română
- Slovenski
- मराठी
- Srpski језик
Tofacitinib mer effektivt, alene og i kombinasjoner, enn ikke-biologiske DMARDS
2022-02-25
Tofacitinib (markedsført under merkenavnet Xeljanz) er en oral Janus kinasehemmer som for tiden er godkjent for behandling av RA. Den ble utviklet i et unikt offentlig-privat partnerskap mellom National Institutes of Health og Pfizer. Legemidlet, selv om det kommer med noen betydelige sikkerhetsproblemer og en advarsel om mulig skade og død på grunn av infeksjoner og andre uønskede hendelser, kan ha potensial for ikke bare RA-behandling, men også for noen dermatologiske tilstander.
Pasienter med RA får ofte samtidig behandling med glukokortikoider (GC) for å kontrollere inflammatoriske symptomer. Formålet med gjennomgangen var å avgjøre om tilstedeværelse eller fravær av orale GCs har en effekt på effekten av tofacitinib som monoterapi eller i kombinasjon med ikke-biologiske DMARDs.
Tofacitinibs effektdata ble analysert fra seks fase 3-studier. Data ble samlet fra fire studier der pasienter med utilstrekkelig respons (IR) på MTX, biologiske/ikke-biologiske DMARDs eller TNF-hemmere (TNFi) fikk tofacitinib i kombinasjon med MTX eller andre ikke-biologiske DMARDs.
Data fra to P3-tofacitinib-monoterapistudier, ORAL Solo (i DMARD-IR-pasienter) og ORAL Start (i MTX-naive pasienter), ble analysert separat. I det kliniske P3-tofacitinib-programmet ble pasienter som fikk GCs (≤10 mg/dag med prednison eller tilsvarende) før registreringen pålagt å holde seg på en stabil dose gjennom hele studien.
Totalt ble 3200 tofacitinib-behandlede pasienter inkludert i analysen. Resultatene viser at 279 (57 %) og 354 (46 %) tofacitinib-behandlede pasienter i P3-monoterapistudiene ORAL Solo og ORAL Start brukte henholdsvis samtidig GC, og det samme var 1 129 (58 %) tofacitinib-behandlede pasienter i de sammenslåtte P3 kombinasjonsstudier. Innenfor hver studie var baseline demografi og sykdomskarakteristikker like uavhengig av samtidig bruk av GC.
Tofacitinib-behandlede pasienter hadde signifikant høyere behandlingsrespons sammenlignet med komparatorarmene for nesten alle effektendepunkter. Lignende responser ble observert med tofacitinib uavhengig av samtidig GC-bruk.
Pasienter med RA får ofte samtidig behandling med glukokortikoider (GC) for å kontrollere inflammatoriske symptomer. Formålet med gjennomgangen var å avgjøre om tilstedeværelse eller fravær av orale GCs har en effekt på effekten av tofacitinib som monoterapi eller i kombinasjon med ikke-biologiske DMARDs.
Tofacitinibs effektdata ble analysert fra seks fase 3-studier. Data ble samlet fra fire studier der pasienter med utilstrekkelig respons (IR) på MTX, biologiske/ikke-biologiske DMARDs eller TNF-hemmere (TNFi) fikk tofacitinib i kombinasjon med MTX eller andre ikke-biologiske DMARDs.
Data fra to P3-tofacitinib-monoterapistudier, ORAL Solo (i DMARD-IR-pasienter) og ORAL Start (i MTX-naive pasienter), ble analysert separat. I det kliniske P3-tofacitinib-programmet ble pasienter som fikk GCs (≤10 mg/dag med prednison eller tilsvarende) før registreringen pålagt å holde seg på en stabil dose gjennom hele studien.
Totalt ble 3200 tofacitinib-behandlede pasienter inkludert i analysen. Resultatene viser at 279 (57 %) og 354 (46 %) tofacitinib-behandlede pasienter i P3-monoterapistudiene ORAL Solo og ORAL Start brukte henholdsvis samtidig GC, og det samme var 1 129 (58 %) tofacitinib-behandlede pasienter i de sammenslåtte P3 kombinasjonsstudier. Innenfor hver studie var baseline demografi og sykdomskarakteristikker like uavhengig av samtidig bruk av GC.
Tofacitinib-behandlede pasienter hadde signifikant høyere behandlingsrespons sammenlignet med komparatorarmene for nesten alle effektendepunkter. Lignende responser ble observert med tofacitinib uavhengig av samtidig GC-bruk.
Forskerne ønsker å se en randomisert klinisk studie på GC-naive pasienter med RA for å bestemme effekten av tilsetning av GC på effekten av tofacitinib.
Tidligere:Hva brukes misoprostol til?
